Matmors tenketank

Romjulsutstillingen i 2008 ble av alle ting arrangert på en tirsdag, med både Lotto og Lego til stede. Lego ble for anledningen stilt av Bjørn Erling, og kom på 2. plass i hann valp 6-9 måneder. Lille herr tosk.... her må det mer trening til, massevis av trening. Men med tips, støtte og hjelp både fra Tangetoppen, Marte, Kaja, Marion, Jeanette og Marian så kan det jo ikke noe annet enn å bli bra til slutt.

Lotto skulle egentlig stilles av Maria, men siden hun måtte på jobb så måtte mamma til pers. MEN - selv med verdens blideste dommer Jørgensen, så hjalp det ikke stort... Han ble målt til 32,7 cm og takk for i dag.... jeg må bare innømme at jeg blir frustrert og irritert over at høyden hans varierer med opptil 3 cm men det er så lite jeg får gjort med det! Annet enn å irritere meg grønn over at det er sånn da. Jeg er ikke alene om det, for å si det sånn... Guttens innsats kan man ikke klage på, han gikk fint og sto bra.. Gode gutten til mamma!

Er svært fornøyd med kritikkene til dem begge to, og er takknemlig for de flotte tilbakemeldingene jeg til stadighet får på Lotto, både eksteriørmessig og på temperamentet. Både denne dommeren og den på Hamar har sagt de imponeres av Lottoen min, han er en flott fyr sies det og en særdeles god representant for sin rase. Han er bare i overkant høy……

Jaja det får vi jo ikke gjort noe med annet enn å håpe at han synker etter hvert som han blir eldre. Vi gir oss hvertfall ikke selv om enkelte nok så at vi kutta ut alt som har med utstilling å gjøre… jeg blir totalt satt ut av enkeltes behov for å fremme seg og sitt, og for å gjøre livet surt for andre. Sånne folk har jeg null respekt for, og har ikke noe behov for å bli nærmere kjent heller.

Sånn utenfor ringen
Jeg har hatt et par opplevelser rundt ringen det siste halvåret som jeg godt kunne vært foruten. Fatter og begriper ikke hvorfor enkelte på død og liv må kommentere andre både på det personlige plan og hundene deres. Mitt ønske for 2009 er at folk tar seg sammen, og viser litt omsorg. Det jeg ikke får meg til å skjønne er at vi som faktisk har den samme glødende interessen for hund ikke skal kunne diskutere fag og konkurrere som venner. Om jeg kunne ha bestemt så hadde jeg innført idrettens ”Fair Play” regler også i og rundt utstillingsringen, samt kanskje tatt enkelte et lite kurs i folkeskikk også. Og nei – jeg er ikke så naiv at jeg tror at alle kan være venner! Men det jeg virkelig tror på er menneskers behov for og avhengighet av positive tilbakemeldinger.

Jeg skal hvertfall gjøre mitt for å bedre samholdet blant oss i Pinscherklubben, men har en situasjon jeg skal riste av meg først.. Noe jeg nok alltids skal greie… Med tiden til hjelp så går alt. Og jeg er 100 % bestemt på at jeg aldri skal utsette noen for enkelte ting jeg har blitt utsatt for.

Jeg skulle bare ønske vi kunne ta bedre vare på hverandre jeg, folkens… Det hadde gagnet både oss som mennesker, klubben og rasene vi alle er så innmari glad i…. Det er ingen av oss som er noe bedre enn den andre, vi er folk med mer eller mindre erfaring bare.

Klem fra Mette

Nå er vi endelig ferdig jula, og ser egentlig litt frem til å komme tilbake til hverdangen igjen. Julaften ble tilbragt hjemme med tante Kristin, bestemor og bestefar på besøk, og noe som syntes å være et uminkbart berg med pakker. Ungene koste seg med mat og gaver, og sovna tilfredse med alle gavene sine rundt seg. Lotto og Lego viste seg å være englebarn og sov mer eller mindre gjennom selskaplighetene, gode og mette etter å få en liten smak av julematen de også.

Maria skulle egentlig ha vært hos pappa nå i julen, men bestemte seg for å være hjemme. Ikke alltid det er så lett å skulle ta hensyn til alt og alle og på julaften skal man kose seg, syns nå vi! Men for å si det sånn, vi ble fra oss av glede for at hun var hjemme vi altså. Glad i deg vettu, Maria!!

I romjula ble det ikke gjort mye, kan du si... Noen turer ble det på skøytebanen med Mina på helt nye og usedvanlig rosa skøyter. Blåmerker har det blitt men jenta freser rundt hun, kun støtta av sparken...

Gutta og jeg har gått mye turer, spesielt etter at Lego fikk kjøpt seg nytt Hurrta dekken på lørdagen. Det har til tider vært grisekaldt her, opp mot 15-16 minus, så dekkenet MÅ på syns mamma. Lego er ikke fryktelig glad i å gå tur når det er så kaldt men kunne til nød være med når han fikk haike på armen til mamma.

Jaja, det blir nok varmere, gutter!

Mina på romjulstur, måtte bare riste litt på et tre...

Nyttårsaften ble også feiret hjemme siden det var Legos første og jeg var litt usikker på hvordan han ville reagere på raketter og smell. Det gikk overraskende bra med dem begge, Lotto la seg til å sove etter hvert når han skjønte at han måtte være inne. Lego satte seg oppå sofaryggen og titta på all viraken ute sammen med meg. Halen gikk fælt så skummelt var det nok ikke.

Så da er vi inne i 2009, folkens! Skal bli spennende å se hvordan det går fremover, både på hjemmefronten og faglig. Det må jo snart være min tur, ikke sant!

Klem
Mette

Fra Linkin Park's CD "Meteora"

(When this began)
I had nothing to say
And I get lost in the nothingness inside of me
(I was confused)
And I let it all out to find
That I'm not the only person with these things in mind
(Inside of me)
But all the vacancy the words revealed
Is the only real thing that I've got left to feel
(Nothing to lose)
Just stuck/ hollow and alone
And the fault is my own, and the fault is my own

I wanna heal, I wanna feel what I thought was never real
I wanna let go of the pain I've held so long
(Erase all the pain till it's gone)
I wanna heal, I wanna feel like I'm close to something real
I wanna find something I've wanted all along
Somewhere I belong

And I've got nothing to say
I can't believe I didn't fall right down on my face
(I was confused)
Looking everywhere only to find
That it's not the way I had imagined it all in my mind
(So what am I)
What do I have but negativity
'Cause I can't justify the way, everyone is looking at me
(Nothing to lose)
Nothing to gain/ hollow and alone
And the fault is my own, and the fault is my own

I will never know myself until I do this on my own
And I will never feel anything else, until my wounds are healed
I will never be anything till I break away from me
I will break away, I'll find myself today

I wanna heal, I wanna feel like I'm somewhere I belong
I wanna heal, I wanna feel like I'm somewhere I belong
Somewhere I belong

Vår 5-åring Mina reiste lørdag inn til Oslo for å se på "Nøtteknekkeren" på Den norsk Opera. En stoooor opplevelse for ei lita jente, som med ny kjole, gullstøvletter og handa trygt i pappas tok toget inn til Oslo.

Kunne ikke la være å legge ut dette bildet av henne, lille fotomodellen:

Nydelige veslejenta til mamma!

Denne helga har vi hatt besøk av lille frøken Coz fra kennel Zorma's i Elverum. Coz bor til vanlig hos Gøril og Christian på Brøttum like syd for Lillehammer, men har vært her denne helga fordi matmor og -far skulle på 90-årslag på vestlandet.

Coz er ei trivelig jente, litt yngre enn Lotto, og veldig mye tenåring. Ikke så enkelt å komme inn i flokken her hjemme kanskje, gutta er ganske bestemte på hvem de slipper inn og ikke. Med Coz har det egentlig ikke vært noe problem, og Lego har fått en etterlengtet lekekamerat i henne. Lotto betrakter det hele på noe avstand, og ser lettere overbærende ut. Siden alle tre er flinke til å dra så blir det som regel to turer ut. Først går jeg med Coz og så med gutta. I dag har jeg faktisk også gått tur med alle tre sammen, noe som gikk ganske bra. I skrivende stund ligger alle tre på Minas dyne på sofaen og slapper av før neste tur om en stund.

Vi koser oss fælt altså, spesielt ungene og Mina som endelig har fått ei jente til å huset. Det susses og klemmes og koses, og lekes litt også. De har blitt litt gerilja de tre firbeinte, står i sofaen og hyler villt til alt og alle som beveger seg utenfor. Da må nok mamma/tante bli litt streng i stemmen sin, men de gir seg da om ikke ved første advarsel. jeg har måttet være veldig bestemt på hva som er lov og ikke, og innimellom må man slappe av litt i buret som straff for at man ikke hører... Men det gjelder alle tre altså...

Jeg håper Coz har hatt det fint hvertfall, og ser at hun har knyttet seg veldig spesielt til meg. Det er vel en vane hun har hjemmefra, der mamma visst nok er favoritten. Å ha 3 hunder passer nok ikke helt for oss som har så mange unger hjemme, men flott å få ha ei "bærte" på lån en stund om gangen.

Takk for deg Coz!

Klem fra Mette

Etter å ha kommet seg litt igjen etter helgens strabaser, er jeg fryktelig stolt over å kunne fortelle at lillegullet ble BIM i Andebuhallen i går, søndag. Han var veldig flink og viste seg fint frem selv om han kanskje ikke var fælt glad i dommern og snerra litt. "Sånt må man regne med når man bedømmer valper," sier dommern og matmor blir lykkelig av det...

Selv om Lego bare hadde en konkurrent, fra Schwima's, så er jeg like glad for det. Ser jo at småtten takler det bedre og bedre etter hver utstilling vi har vært på. Er også glad for at Elisabeth hadde god tid til å snakke med oss i går, jeg setter veldig pris på alle råd og tips hun kommer med. Godt å ha en slik oppdretter.

Her ser du meg med Legolas og Elisabeth med Tangetoppens Capella, så man kan jo si at Tangetoppen hadde en god dag i DP-ringen?

Jeg vil sende en knusekosklem over Mjøsa til Jeanette også, og takke for godt selskap i helga. Det ble en strabasiøs tur nedover på lørdagskvelden, og rimelig lite søvn, men alltid kos å være sammen med deg, snuppen! Det blir flere og lengre bilturer etter hvert er jeg redd for...

Matmors form om dagen kunne vært rimelig mye bedre, uten at jeg skal gå nærmere inn på det her. Derfor så er slike oppturer som i går så umåtelig velkomment, og varmer en ellers sliten sjel....

Klem fra Mette

I morgen skal Lego og jeg stille på valpeshow i Andebuhallen, og som vanlig gruer jeg meg egentlig litt. Når Lotto skal stilles så vet han hva han skal og hva jeg forventer, men å "brekke" inn en nykomling er lettere sagt enn gjort.

Når vi her i huset forbereder oss til utstilling så starter vi tidlig i uka. Først klipper vi klør, gjerne to-tre dager før, slik at Lotto/Lego har tilgitt oss skikkelig før vi begynner med resten. Ingen av dem liker å bli holdt stille, men Lego er nå engang enklere enn Lotto. Der er det Jonas som klipper, for å si det sånn.. Gutta bader stort sett dagen før, og Lego har dokoststuss i tillegg. Ikke fordi vi må, men fordi han ser penere ut uten kost!

Lego er nok en type valp som har det med utstilling litt i blodet. Han stiller seg mer eller mindre selv og trenger minimalt med justering egentlig. Med Xena og Essek som foreldre så har jeg jo forhåpninger om at denne tassen skal gjøre det bra, men er jo pinlig klar over at det hele står og faller på meg og mine handleregenskaper. Gud skje lov for Tangetoppen og Elisabeth som gir meg gode råd på veien.

Å fore riktig er også en av våre forberedelser, for at hundene skal se så bra ut som overhodet mulig. Selvfølgelig er helsa det desidert viktigste, men det skader jo ikke å se bra ut i tillegg? Gutta her spiser to ganger om dagen, til frokost får de Vom og Hundemat toppa med RC mini adult. I maten får de begge også Biorion vitaminer og Dog Vitality olje. Maten går ned på høykant og gutta ser aldeles strålende ut... Til kvelds går det i tørrfor, de spiser litt mindre enn til frokost som regel.

I kveld går ferden sammen med Jeanette (kennel Amazing Garden) og tuppelura Tallulah ned til Skien for overnatting hos Jeanettes mor. Da blir det bare ca. 40 minutter å kjøre i mårra, ikke 3 timer slik det så ut som før i dag. Vi skulle egentlig ligge over på hotell men min mangel på penger punkterte den planen gitt...

Jaja, vi får håpe det går bra i mårra, hadde vært innmari stas å dra hjem med en BIR valp!!

Klem fra Mette

Endelig en ting jeg har prøvd å få til i en halv evighet, men nå er endelig bloggen her. Denne kommer jeg til å bruke til både til nyheter og til andre ting, derav navnet matmors tenketank. Håper du vil sette pris på de innleggene som kommer her og at du legger igjen dine egne tanker om det jeg skriver om.

Husk, dette er mine tanker og ting som gjerne dukker opp før hjernen har gått i redigeringsmodus......

Velkommen hit!

Klem fra Mette